GjørOm | Lucasmbrenne

Navigasjon

Trykk her for å nagivere til forskjellige deler av prosjektet

GjørOm er bacheloprosjektet jeg gjennomførte ved min utdanning i Interaksjonsdesign på NTNU. Prosjektet ble laget med to medstudenter, og hadde Gjøvik kommune som oppdragsgiver.

Oppsummering

Problemstilling: Hvordan kan vi utvikle en løsning som tilrettelegger for at studenter i større grad tar miljømessig bærekraftige valg?

I dette prosjektet utviklet vi et nytt ombrukskonsept for Gjøvik kommune. Gruppen har vært på befaringer hos gjenbruk- og ombruksaktører i og utenfor Gjøvikregionen, og jobbet for å undersøke målgruppens behov.

I begynnelsen av prosjektet handlet problemstillingen og å lage en fysisk eller digital ombruksløsning for Gjøvikregionen. Dette ble etterhvert spisset inn til å handle om en ombrukstjeneste for studenter på Gjøvik

Sluttresultatet er ombruksverkstedet GjørOm, som samler et verksted, bruktsalg og kafe på ett sted. Løsningen har gått gjennom flere iterasjoner for å skape en noe som er gjennomførbart og adresserer målgruppens behov.

Innsikt

Vi brukte flere metoder for å samle inn innsikt. Vi sendte ut en survey/spørreundersøkelse, gjennomførte intervjuer, og dro på befaringer til eksisterende ombruksaktører.

I begynnelsen av prosessen undersøkte vi muligheten for å lage et bruktsenter der flere bruktaktører samles for å skape en mer praktisk bruktopplevelse. Vi så også på muligheten for en nettside med oversikt over bruktaktørenes inventar eller en form for nettbutikk.

Etter innsiktsarbeidet kom vi frem til at en samlet bruktsenter kunne føre til vanskelige logistikkproblemer, i tillegg ville kreve store mengder plass. En nettbutikk ville også være for ressurskrevende for aktørene. Derfor gikk vi videre med å finne alternative løsninger til problemstillingen.

Survey / Spørreundersøkelse

For å begynne innsiktarbeidet laget vi en spørreundersøkelse for å samle inn innsikt fra flest mulig innbyggere i Gjøvik. I dette stadiet av prosjektet hadde målgruppen enda ikke blitt spisset mot studenter, og vi ville dermed må et blikk på ombruksvanene til befolkningen.

Undersøkelsen ble satt opp for å samle mest mulig nyttig informasjon samtidig som den skulle være kort og lett å svare på. Målet var å finne ut av demografi, grunner til at folk kjøper eller ikke kjøper brukt, hvilke varegrupper folk er mest interesserte og, og tanker rundt en potensiell ny løsning.

Nøkkelinnsikten vi samlet var følgende:

De fleste respondenter var kvinner fra 18-29
De fleste var interessert i ombruk.
- Av de som var interreserte var den viktigste grunnen pris, etterfulgt av miljøhensyn.
- Av de som ikke var interesserte var grunnen mangel på utvalg og at nytthandel var enklere.
Varegruppene med mest interesse var klær, møbler og accessories.
Det de fleste ønsket fra en ny løsning var godt utvalg, sentral plassering, oversiktlige lokaler og rimelige priser

Intervju

Intervjuer ble gjennomført for å samle dypere innsikt fra brukergruppen. Formålet var å finne mer ut av hva brukergruppen ønsket seg fra en ny ombrukstjeneste, og hva som er fordeler og vanskeligheter med eksisterende tjenester.

Nøkkelinnsikten vi hentet fra intervjuene var:

Preferanse til brukthandel i fysisk butikk, da dette gir mulighet for å prøve plagg og sjekke kvalitet.
Stort ønske rundt kurs og arrangementer koblet til konseptet.
Godt utvalg var viktig.
Alle hadde kjennskap til bruktaktører i området.
Bruktaktører ligger gjerne ikke sentralt, og intervjuobjektene oppsøker dem dermed ikke.
Bruktbutikker oppfattes gjerne som koselige, men rotete.
Ønsker om åpen og innbydende layout, sentral plassering, og muligheten til å være en samlingsplass gjennom en kafe eller lignende.

Befaring til bruktaktører

For å få et bedre perspektiv på driften av et ombrukskonsept dro vi på besøk til to store bruktaktører: Omigjen i Asker, og Resirkula på Hamar. Her fikk vi omvisning på senterne og fikk stilt spørsmål i et intervju. Vi hentet mye verdifull innsikt i denne prosessen, blant annet:

Presentasjon er viktig. Begge aktørene jobbet for at butikkopplevelsen så lik som mulig å handle nytt
Butikkene er svært populære blant barnefamilier
Arrangementer og kurs er populære og får godt oppmøte
En nettbutikkløsning er vanskelig å få til, da dette er ressurskrevende og lite lønnsomt
Aktørene sliter med å nå frem til unge
Å drive med brukt krever mye lagringsplass, da ting som sesongvarer må lagres lenge før de kan bli solgt
God logistikk er viktig, da varer må komme fra et sted, og trenger å bli vasket og eventuelt reparert før salg

Vi så også potensiale i et butikkonsept der privatpersoner kunne leie klesstativer og kunne gjøre salg gjennom dem. Butikken tok seg av salget, og fortjenesten ble fordelt mellom personen og butikken.

Fokusendring

På grunn av funnene fra innsiktsarbiedet så vi på alternative løsninger som unngikk utfordringene som medfølger et ombrukssenter, hovedsakelig behov for plass og logistikk. Vi fant også at en nettbutikk ikke vil være lite realistisk, og så dermed på alternative løsninger.

Vi så også et behov for å spisse inn målgruppen. I begynnelsen av prosjektet hadde målgruppen vært den generelle befolkningen i Gjøvik, men vi valgte å fokusere på studenter. I spørreundersøkelsen og intervjuene hadde vi funnet stor interesse for ombruk blant studentene, og hadde funnet i befaringene at dette var en målgruppe som eksisterende aktører slet med å nå frem til.

Funn fra innsiktene viste at studentene hadde interesse i kurs og arrangementer der de kunne lære seg ferdigheter som sying og upcycling. I tillegg hadde mange nevnt at eksisterende aktører manglet varer som var appellerende, og vi så dermed fremdeles et behov en tjeneste der man kan kjøpe brukt, men rettet spesielt mot studenter.

Iterasjon og workshop

Ved å se på se på tilbakemeldingene fra innsiktsarbeidet kom vi frem til en nye potensiell løsning. Den nye ideen var et lokale med verksted og redskaper som studenter kan bruke til å fikse klær og andre eiendeler. Vi ville også ta inn elementer fra leien av klesstativ vi hadde sett hos Omigjen, da dette kunne være en anledning til å løse problemet til studentene rundt lite relevant utvalg av plagg hos eksisterende bruktaktører. Ved å lage en tjeneste der studenter lett kunne levere inn klær for å selge dem brukt og få tilbake noe av fortjenesten kunne vi gjøre det mer aktuelt for studenter å både handle og selge gjennom denne tjenesten.

For å videreutvikle ideen holdt vi en workshop med studenter slik at vi kunne få tilbakemeldinger og innspill. Her så vi på hva de kunne ønske seg fra et verksted, hvordan de så for seg at klessalget skulle fungere, og hva slags kurs og arrangementer som kunne være appellerende.

Studentenes tilbakemeldinger

Klessalg

Salg der en andel av salgprisen gikk til butikken var fortukket overfor en fast ukentlig betaling

Verksted

Ønske om:

Symaskin / Syutstyr
Sykkelverktøy
Arbeidsbenker
Basic verktøy
Loddeutstyr

Arrangementer

Ønske om:

Sykurs
Legge opp og ta inn bukser
Fermenteringskurs
Byttedager
Opplæring i bruk av utstyr

Visuell profil

For å kommunisere at tjenesten var rettet mot studenter og unge voksne utviklet vi en visuell profil til konseptet. Profilen ble laget basert på tilbakemeldinger fra målgruppen rundt farger, navn og formspråk. Vi landet på en løsning med energiske farger, organiske former og navnet GjørOm.

Skrifttypeoversikt for Segoe UI Variable

Fargepalett med oversikt over fargene til den visuelle profilen

Figur med former hentet fra Sampalok Sans

Kombinert konsept

Oppdragsgiveren vår, Gjøvik kommune, jobbet allerede med å etablere en studentkafe i byen. Etter et møte om prosjektet kom de med forslaget om å slå sammen ombruksverkstedet med studentkafeen. I denne anledning fikk vi mulighet til å gjennomføre en konsepttest på Gjøvik Gård, det fremtidige lokalet til studentkafeen.

Konsepttest

I lokalet på Gjøvik gård rigget vi opp for bruktsalg, satt opp en symaskin og plasserte ut verktøy og redskaper. Plagg ble samlet inn fra studenter som ønsket å selge brukt, og vi sendte åpne invitasjoner til studentene. Vi fikk et godt oppmøte, og fikk gode tilbakemeldinger på salg og muligheten til å reparere plagg med symaskin.

Kontekstuelle intervjuer ble gjennomført med deltakere for å få innspill på opplevelsen av konseptet. På denne måten kunne intervjudeltakerne komme med relevante tilbakemeldinger i de aktuelle omgivelsene.

Rom med klesstativ og bord med plagg til salgs, og symaskin og hjørnet

Deltaker som blar gjennom plaggene som er til salgs

Konklusjon

Dette prosjektet var en anledning til å benytte det jeg har lært gjennom studieløpet til å utvikle et selvstyrt prosjekt, samt meg selv som designer. Prosjektet ble formet av tett samarbeid med målgruppen for å skape noe som adresserer behov og ønsker fra både oppdragsgiver og brukere.

Logistikk- og plassproblemer ble løst ved å skalere ned konseptet til et mer håndterbart nivå, som reduserer ressursene som kreves for å bringe det til live. Vi har jobbet for å utvikle en løsning som i best mulig grad oppfyller ønskene fra brukerne om et sted som selger aktuelle varer, og som fungerer både som en samlingsplass og et sted man kan lære nye ferdigheter. Ved å oppfylle disse ønskene har vi et håp om at det skal bli lettere for studentene å ta mer bærekraftige valg i hverdagen, og dermed komme ett steg nærmere en grønnere hverdag.